Slusemesteren i Strømsfoss

– Nesten daglig får jeg spørsmål om hvordan slusene virker og hva de egentlig brukes til. For oss som har vokst opp her i Strømsfoss, er det litt vanskelig å forstå at så mange ikke vet hva sluser er.

Slusemester Strømsfoss .
Photo: Haldenkanalen Regionalpark/Jonas Ingstad
Slusemester Strømsfoss .
Photo: Haldenkanalen Regionalpark/Jonas Ingstad

Tekst: Øyvind Ottersen
Foto: Øyvind Ottersen/Camilla Nordmo/Jonas Ingstad

 

Anita Lervik er slusemester i Strømsfoss, denne perlen nord i Aremark kommune. Anita var nesten forpliktet til å ta på seg oppgaven – eller kanskje vi skal si at det var et kall. Hun er femte generasjon slusemester i familien. I slusemestersammenheng kan vi omtale familien som «Dynastiet Lervik». Og da i positiv forstand, for i «Fossen», som man sier lokalt, har denne familien sørget for at slusene og sluseområdet har hatt den viktige betydning anlegget ble bygget for.

Kajakker i slusene .
Photo: Visit Indre Østfold / Jonas Ingstad
Kajakker i slusene .
Photo: Visit Indre Østfold / Jonas Ingstad

For ordens skyld: En sluse benyttes for å frakte en båt, en tømmerbunt eller en annen gjenstand fra et nivå til et annet. I tilfellet Strømsfoss er det to meter nivåforskjell på Øymarksjøen og Aremarksjøen. Det er ett slusekammer. Skal man nedover kanalen, blir båten seilt inn i slusekammeret fra nord. Sluseporten stenges, og vannet tappes ut, slik at nivået ender opp i plan med Aremarksjøen nedenfor slusene. Båten kan seile ut og fortsette turen sørover. Samme prinsipp gelder motsatt vei; inn i slusekammeret. Porten stenges og vannet fylles opp slik at båten når samme nivå som Øymarksjøen.

 

Strømsfoss sluse
© Haldenkanalen Regionalpark/Jonas Ingstad
Strømsfoss sluse

Siden 1860

Sluseanlegget i Strømsfoss ble bygget i årene 1857 til 1860. Hensikten var å lette tømmertransporten til Fredrikshald (Halden). Strømsfoss var en fysisk hindring, og det var viktig å få fjernet denne flaskehalsen mellom Øymarksjøen og Aremarksjøen. Den store kanalbyggeren Engebret Soot var på denne tiden mindre aktiv enn tidligere. Han hadde sørget for kanalisering av store deler av Haldenvassdraget, men byggingen av sluseanlegget i Strømsfoss var han bare delvis involvert i. Et strevsomt liv hadde tæret på kreftene, og i mars 1859 døde Soot, ett år før sluseanlegget i Strømsfoss ble åpnet. Men Soot fulgte byggearbeidene tett. Han bodde sine siste år i Strømsfoss, bare et par hundre meter fra stedet der slusebyggingen pågikk.

 

Et kall

Anita Lervik er altså dagens slusemester. Vi skal komme tilbake til hva den jobben innebærer. Men først skal vi se nærmere på «Dynastiet Lervik» og følge tråden tilbake til åpningen av slusene i 1860.

Anita Lervik tok over jobben som slusemester i 2015. Da hadde hun både tenkt og fundert lenge. Oppgaven er mer et kall enn en jobb. Og mye sto på spill. Skulle hun si ja, ville hun bli den første kvinnelige slusemester, og hun ville etterfølge sin far og dermed opprettholde den lange familietradisjonen.

– Som man skjønner havnet jeg på et ja. Det har jeg ikke angret på, men jeg må innrømme at det er en oppgave med mye ansvar og lite fritid i sommerhalvåret. Uten meget god hjelp fra Harald (samboer Harald Nilsen), ville det neppe vært mulig, for oppgavene er mange, sier Anita.

Anitas far Helge Olav Lervik var slusemester fra 1992 til 2015. Han bor bare noen hundre meter fra slusemesterboligen og er en god støtte for sin datter. Mange gode råd har ført til at dagens slusemester føler stor trygghet i jobben.

– Oppgaven som slusemester har ikke gått i arv i rett nedadgående linje, men alle slusemesterne har samme familiebånd, sier Helge Olav.

– Selv tok jeg ikke over etter min far. Jeg overtok oppgaven som slusemester etter Odd Simen Johansen. Han var bror til min mor – altså min onkel. Han hadde hatt oppgaven fra 1938 til jeg overtok i 1992.

– Min onkel tok på sin side over etter sin far, en skikkelig stayer; Oscar Wiggo Johansen. Han hadde vært slusemester helt siden 1894, en oppgave han «arvet» av sin far Johan Jacob Johansen, som hadde skjøttet den viktige oppgaven siden 1862, altså bare to år etter åpningen av slusene, sier Helge Olav.

Den aller første slusemesteren i Strømsfoss var Ole Fosby, også han i slekt med dagens Lervik-er. Fosby styrte slusene i de to første årene – 1860-62.

 

Slusemesteren i Strømsfoss - Haldenkanalen
Strømsfoss sluse

Fra tømmer til turisme

Hele Haldenkanalen, inkludert sluseanleggene i Ørje, Strømsfoss, Krappeto og Brekke, ble bygget for å lette tømmertransporten fra de dype skoger til sagbrukene i Fredrikshald. Men alt har sin tid, og på begynnelsen av 1980-tallet var det slutt på tømmerfløtingen. Tømmeret ble flyttet over på lastebiler. Dermed lå Haldenkanalen der, uten noen konkret funksjon. Men turismen hadde hatt en eventyrlig oppblomstring i et par tiår. Og folk langs kanalen hadde fått smaken på det gode friluftslivet.

Stor innsats er lagt ned for å bevare og utvikle det unike anlegget, til glede for tusenvis av fastboende og turister fra fjern og nær. Haldenkanalen er selve livsnerven i et rikt distrikt med mange spennende aktiviteter og kreative mennesker.

 

Idyllisk bolig

Slusemester Anita Lervik og samboer Harald Nilsen bor i den staselige slusemesterboligen i Strømsfoss. Huset er pusset opp, og hagen fremstår i sin fulle prakt. En idyll både ute og inne. Ja, hele Strømsfoss er en liten idyll. Dette viktige knutepunktet – historisk sett – har fått en ny vår og tiltrekker seg mange gjester i sommerhalvåret. 

– Hva gjør egentlig en slusemester i Strømsfoss?

– Harald og jeg har mange oppgaver. For det første må vi være til stede hver eneste dag. Det er faste slusinger, men også muligheter til å sluse fritidsbåter og kanoer opp eller ned utenfor de oppsatte tidene. Dessuten er det faste anløp av turistbåten MS «Brekke» (riktig nok ikke i år grunnet korona-situasjonen). Noen ganger kommer også dampbåtene DS «Turisten» og DS «Engebret Soot» eller noen av de andre litt større båtene, sier Anita Lervik.

– Slusing krever sitt. Utstyret skal håndteres, sikkerheten skal ivaretas, og sluseavgiftene skal kreves inn. Jevnlig vedlikehold må vi også sørge for. Harald har oppgaven med å holde orden på Tangen, området sør for slusene. Der er det bobilparkering, lavvo og et flott område for rekreasjon og arrangementer. Alt eiet av Kanalselskapet. Harald styrer også utleie av Fjøset her i Strømsfoss og Flagghytta noen kilometer lenger nord. I tillegg til det administrative skal området holdes pent, rent og ryddig, slik at de mange gjestene får et så hyggelig opphold som mulig her i Strømsfoss.

 

Værstasjon

En viktig oppgave for slusemesteren er å betjene værstasjonen i hagen. Hver eneste dag siden 1883 har det blitt rapportert nedbør og andre værdata herfra. Antall millimeter nedbør – og snødybde vinterstid – er levert herfra i 137 år. Tidligere ble det også notert vannstand, men det gjøres ikke lenger.

– Fram til 2015 ble et kort med informasjonen sendt til Meteorologisk Institutt. De siste fem årene har dette blitt gjort på data, sier Anita.

– Slusemester Lervik burde være en av dem som virkelig kan uttale seg om eventuelle klimaendringer. Hvordan har utviklingen vært siden 1883?

– Det er kanskje litt merkelig, men her i Strømsfoss har det vært temmelig like tall gjennom alle disse årene. Andre steder i landet kan man se store forandringer, men i Strømsfoss er tallene i dag temmelig like tidligere års noteringer, sier hun.

 

Den gule slusemesterboligen
© Regionalpark Haldenkanalen
Slusemesterboligen

Dynastiet fortsetter?

Anita Lervik er ingen gammel dame, men en gang i fremtiden vil også hun legge inn årene. Hva skjer da med Dynastiet Lervik i slusemesterboligen?

– Vi har ikke lagt noen planer, men det er klart jeg føler presset. Vil jo ikke være den som bryter familietradisjonen. Jeg har to døtre og sju barnebarn. Det ligger litt i kortene at en av disse tar over den dagen jeg gir meg. Jeg både håper og tror det. Man blir ikke kvitt Lervik-ene så lett fra slusemesterboligen i Strømsfoss!

Strømsfoss sluse
© Haldenkanalen Regionalpark/Jonas Ingstad
Anita slår gjerne av en prat med gjestene som sluser gjennom Strømsfoss sluse
Strømsfoss sluse
© Haldenkanalen Regionalpark/Jonas Ingstad
Anita slår gjerne av en prat med gjestene som sluser gjennom Strømsfoss sluse
Slusemesteren Strømsfoss
© Haldenkanalen Regionalpark/Jonas Ingstad