Historiske veivalg 1814 - Artikler - Indre Østfold - Visit Østfold

Historiske veivalg i Indre Østfold i 1814

Gjennom alle hendingene i Østfold i augustdagene i 1814 ble 17.mai-grunnloven vår berget. 

Dramaet spisset seg til da den nyvalgte kongen Christian Frederik valgte Spydeberg prestegård som sitt hovedkvarter. Dit kom svenskekongens utsendinger den 7. august 1814 med bud om at Carl Johan helt hadde skiftet mening. Det norske folk skulle få beholde Eidsvollgrunnloven allikevel, bare Christian Frederik sa fra seg tronen og forsvant fra landet.

 

Ved middagstider den 6. august var Eidsberg prestegård kongens hovedkvarter, før han ble ferget over Grønsund med hele generalstaben som nå trakk seg tilbake fra Rakkestad.

 

Til Wilses gamle prestegård i Spydeberg sammenkalte Christian Frederik de av sine statsråder som kunne nå fram til å overveie Norges videre skjebne. Hva var å vinne ved å kjempe til siste mann? Hvor lenge kunne de holde ut? Ville det norske folk få et bedre liv dersom den nye og liberale grunnloven ble fundamentet for deres nyvunne frihet?

 

Det regjeringsmøtet som fant sted den 8. august blir kalt Spydebergstatsrådet. Regjeringsmøtet ble dramatisk. Ingen av statsrådene ville at vi skulle oppgi kamphandlingene og starte våpenhvileforhandlinger så raskt. Christian Frederik derimot så at tilbudet fra Carl Johan innebar en innfrielse av de kravene han hadde stilt for at Norge skulle kunne være et eget og selvstendig rike. Prisen for at så skulle skje, var at han satte personlige interesser til side og måtte stige ned fra tronen - "for det norske folks lykkes skyld".

 

Statsrådene mente at det ikke ville bli forstått om de sa ja til fredsforhandlinger allerede da. Kongen visste at dersom engelskmennene ikke snudde og opphevet Kielfreden som ga Norge til Sverige, ville seierherrene over Napoleon gjennomføre Kielfredens bestemmelser.

 

Under møtets gang i stuene på Spydeberg prestegård la de militære rådgiverne Hegermann og Sejersted fram dystre betraktinger om armeens muligheter. Den skriftlige rapporten de ble tvunget til å avgi eksisterer fortsatt i dag og forteller om det dramaet som utspant seg.

 

Det største dramaet under Spydebergstatsrådet foregår åpenbart inne i Christian Frederik selv. Han så det meningsløse i å ofre liv unødvendig, nå som det norske folks lykke kunne sikres dersom de valgte rett. Han viser denne dagen, den 8. august, at han er villig til å tre til side. Han gir ikke ledelsen av landet over til Carl Johan, som skikken var, men sier at han gir makta av til folket ved det nyvalgte Storting. Så må det bli Stortinget selv som avgjør hvem som skal være landets nye statsoverhode. Dette nye folkesuverenitetsprinsippet er det landet vårt er tuftet på fortsatt.

 

Forhandlingsprotokollen fra Spydebergstatsrådet viser at de til slutt valgte fredens vei og grep den sjansen Carl Johan bød dem etter å ha gitt etter for norske krav. De to brevene Christian Frederik om natten skriver til Carl Johan finnes i arkivene. De er historiske dokumenter om grunnlaget for vårt liv og virke i dag.

 

Men dramaet ender ikke der. Om morgenen den 9. august da Askimkampene har startet opp på Langnes og kanondrønn høres, skal svenskenes utsending Carsten Tank til å ri tilbake til Carl Johan. Da kommer en kurer ridende opp i Spydeberg prestegård, med bud fra den norske utsendingen i London. Har engelskmennene snudd allikevel? Men nei, Europa skulle samles til en kongress i Wien senere på høsten og tegne det nye Europakartet etter Napoleons herjinger. Så lenge kunne de ikke holde ut, og budet om fredsvilje og den bevarte grunnloven ble ridd i full fart til Carl Johan som da var kommet til Fredrikstad.

 

Kongen og hans følge red deretter til Bowim på Spydebergsiden av Glomma for å bivåne kamphandlingene på Askimsiden. Det er ikke til å undres over at kongen avblåste kamphandlingene nå som oppstart av våpenhvileforhandlinger var vedtatt. Dette på tross av at nordmennene kjempet godt og bidro til at det ble tid og rom til å finne diplomatiske løsninger.

 

Feltlasarett ble etablert på Nestingen i Spydeberg, der stabskirurg Thusltrup hadde tatt i bruk den store papirfabrikken. Hit ble de sårede fra Askimkampene brakt og Nestingen var armeens hovedlaserett gjennom hele august det året. De som døde av skader og etterfølgende sykdommer ble begravd i nærheten. Minneplate er satt opp ved Hovin kirke.

 

Mens soldater og offiserer var sinte for ordren om  å gi seg, nå som de var så godt i gang med å forsvare landets ære, dro kongen med sitt følge til skysstasjonen Vegger gård i Tomter for å forberede fredsforhandlingene som skulle ta til i Moss.

 

På fire dager fram mot kvelden den 14. august ble "det diplomatiske mesterstykket" Mossekonvensjonen utarbeidet og undertegnet. Det vi kan kalle Grunnlovskampen i Østfold førte til "Norges Selvstændighed uforkrænket" for å sitere Spydebergstatsrådet, og  den førte til at Grunnloven ble berget, gjennom de viktige og riktige veivalgene i Østfold i augustdagene i 1814. Dette ble endelig bekreftet av Stortinget den 4. november i mirakelåret 1814.

 

Henrik Wergeland løfter opp Østfolds Jacob Nicolai Wilse som én av forløperne for den liberale grunnloven vi fikk. Vi kan derfor være stolte av det vårt område har bidratt med for at vi i dag kan leve og virke i fred og frihet i landet vårt.

- See more at: https://dev.visitoslofjord.cloudlab.no/no/indre-ostfold/artikler/Grunnlovsjubileet/#sthash.4i21Ji87.dpuf

Cookies

Visitoestfold.com bruker cookies, som er en liten tekstfil/informasjonskapsel som lagres av nettleseren din. Fortsett å bruke siden som normalt dersom du godtar dette. Les mer om vår bruk av cookies her.

Godta