Glommastien - Fredrikstad & Hvaler - Visit Østfold

Glommastien

Glommastien går mellom Fredrikstad og Sarpsborg på begge sider av Glomma, gjennom verneverdig kulturlandskap med minner fra tidligere sagbruks-og tegelverks industri. Langs Glommastien er det satt opp nye rasteplasser og informasjonsskilt som forteller den spennende industrihistorien langs elva. 

Lislebystranda

 

Rasteplassen på Lislebystranda (1) ligger mellom tomtene etter to av de største sagbrukene på vestsiden av Glomma, Kiærs Brug og Lisleby Brug.

 

Rett nord for plassen ligger arbeiderbebyggelsen på Lislebystranda. Det er rundt 20 små arbeiderstuer som ble oppført på 1860- og 70-tallet. Opprinnelig hadde husene stue, kjøkken, kammers og en liten gang.

 

Nordover langs elva opp til Lislebystranda var det planketomter. Sumpområder langs elva ble fylt opp med bakhun og avskjær, som ble lagt lagvis for å stabilisere laste- og tørketomtene.

 

Bøkeskogen her danner en parkskog med en egen atmosfære. Omkring Sorgenfri (2), på motsatt side av Glomma var det også stor industriaktivitet fra 1860 og utover. Store sagbruk, teglverksbygninger, teglpiper og plankestabler dominerte det som i dag er frodig svartorskog.

Lislebystranda
Lislebystranda rasteplass langs Glommastien

 

Sorgenfri

 

Fra 1860 og de påfølgende 50 årene vokste sagbruk og tegl-verk opp som paddehatter langs Glomma mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Til sammen var det rundt 17 sagbruk og over 20 tegl-verk i distriktet. Sorgenfri (2) var et stort næringsområde.

 

Vika på Sorgenfri er ingen naturformasjon, dette var piren til et av de mange sagbrukene i Nedre Glomma-regionen. En pir var stedet hvor tømmeret ble trukket inn fra elva og over på saga.

 

Den karakteristiske arbeiderbebyggelsen på Sorgenfri er bevart. Det samme gjelder for Lislebystranda (1), på den andre siden av elva.

Sorgenfri
Glommastien Sorgenfri rasteplass

Dombergdammen

 

Fra elvebredden ved Domberg (3) ser du over til Borregaards kaianlegg. Det må ha vært i dette området kong Olav Haraldson la til land da han kom opp Glomma for å grunnlegge byen Borg (nå Sarpsborg) i 1016. Lenger oppover mot fossen er strømmen for sterk til at noen båter kan ta seg fram.

 

De lange industritradisjonene som knytter seg til Sarpsfossen har satt tydelig preg på landskapet her ved Domberg. Foruten møller hadde Hafslund og Borregaard sagbruk som ble drevet av fossekraften.

 

Ved Dombergdammen er en rest av beitelandskapet langs Glomma bevart. I dette området hadde også Hafslund sine bordtomter. Skutene som skulle hente plankene som var skåret i sagene ved Sarpsfossen kunne ikke gå lenger opp enn hit. Derfor anla Hafslund en plankerenne fra fossen og helt ned til Gretnesbekken nedenfor Sundløkka.

Sarpsfossen rasteplass
Sarpsfossen rasteplass Glommastien

 

Vallestranda

 

Elvekanten her vitner om stor teglverksvirksomhet. Ingen andre steder langs Glommas bredder finnes det mer knust teglsten enn ved Vallestranda (4). Den rød-oransje elvebredden er et sjeldent spor etter en virksomhet som i dag er helt borte. I dette området lå Nordre og Søndre Walle Teglverker. Lera ble tatt ut bakover i terrenget og brent til mursten i ringovner som lå nærmere elva.

 

Oppover elva ligger Greaker fort, som ble bygd som en del av en forsvarslinje langs Glomma, i forkant av 1905. Fortet har en strategisk beliggenhet med utsyn over hele Nedre Glomma-regionen.

 

Området på den andre siden av Glomma tilhører Moum i Borge. Her startet Norsk Leca produksjon av Lecablokker i 1963. I forlengelse av teglverksperioden ble det tatt ut lere til virksomheten helt til 1990-tallet.

Vallestranda
Vallestranda rasteplass Glommastien

Attraksjoner langs Glommastien

Filmer fra Glommastien

Laget av elever ved Sagabakken skole.

Glommastien: Lislebystranda

Glommastien: Narnte Teglverk

Glommastien: Flora og Fauna

Glommastien: Fisk i Glomma

Glommastien: Bever Narnte

Glommastien: Lisleby

Cookies

Visitoestfold.com bruker cookies, som er en liten tekstfil/informasjonskapsel som lagres av nettleseren din. Fortsett å bruke siden som normalt dersom du godtar dette. Les mer om vår bruk av cookies her.

Godta